Skisser til ny bebyggelse omkring Kristiansand Teater

Kristiansand Teater, fra P-husDebatten om Kristiansand Teaters fremtidige skjebne tilspisser seg i takt med at høringsfristen (13. mars) for reguleringsplanen nærmer seg. Som et arkitektonisk innlegg i debatten, har vi utarbeidet et grovt bearbeidet forslag til hvordan de kommunalt eide naboeiendommene kan utvikles, sammen med Kristiansand Teater.

Det er vår faglige vurdering og overbevisning, at Kristiansand Teater er et sjeldent og viktig monument for brutalismens arkitektur i Kristiansand og på Sørlandet, som ellers nesten kun er kjent for sørlandshus og skjærgårdsidyll. Kristiansand Teaters brutalistiske stil fullendes med Henrik Finne’s relieff, som pryder fasaden mot Kongens gate.

Samtidig forteller teateret og dets lokalisering også en del av Kristiansands kulturhistorie, som tredje teaterbygning på eiendommen. På toppen av dette ligger eiendommen midt i kulturaksen, mellom kvadraturens kjerne, torvet, fiskebrygga og de nye utviklingsområdene på Silokaia.

Området er ikke særlig egnet til hverken kontor eller boligformål, men ligger optimalt lokalisert til kulturelle formål i Kvadraturens sydlige hjørne.

Av disse hensyn mener vi, at Kristiansand Teater, med både kunstverk og bygningskropp, er bevaringsverdig. Vi mener at det vil tjene byen både i nær og fjern fremtid, kan bidra til å videreutvikle kulturlivet i byen og glede fremtidige generasjoner av både borgere og besøkende.

Teateret bør bevares og utvikles med nye funksjoner, så det kan komme til å huse mangfoldige, kulturelle aktiviteter.

Det er lovende at Kulturskolen ønsker å flytte inn i teateret, og vi mener også at det er gode muligheter for å utvikle teaterbygningen, sammen med de to tilstøtende, kommunalt eide eiendommene, hvor andre nødvendige funksjoner kan plasseres.

Det er dog viktig at utformingen av disse nye nabobygninger gjøres med en bevissthet for omgivelsene, og at det gjøres mer ut av den nye, tilstøtende bebyggelsen, enn de typiske, generiske kontorbygningene som vanligvis bygges i vår tid.

I dette hjørnet av kvadraturen har vi et spennende utvalg av arkitekoniske omgivelser å bygge videre på, og hente inspirasjon fra, deriblant den historiske murbyen, Fønix, Aladdin, Klubben, Parko-bygningen mv.

Med et ønske om å starte en prosess eller debatt om hvordan bygningene kan utformes, har vi utarbeidet noen grove skisser/konsepter for en mulig fasade- og bygningsutforming.

Innspill, kritikk og debatt ønskes!

Tegningsmaterialet og illustrasjonene kan hentes her, og må brukes fritt:
http://www.sigfreds.no/delt/Kristiansand%20Teater,%20illustrasjoner%20110315.pdf

 

 

 



4 responses to “Skisser til ny bebyggelse omkring Kristiansand Teater”

  1. Marius Nærum says:

    Jeg er for alle typer innspill i denne diskusjonen om bygningen, kunstverket og byen, men jeg synes samtidig at den generelle argumentasjonen handler om de formelle omstendighetene rundt å rive eller ikke rive. Hva vi vil stå igjen med, og hva som vil være det nye er spørsmål som vi ikke ennå har grunnlag for å diskutere så langt i denne prosessen. For meg er kjernen i diskusjonen at den monumentale arkitekturen er fullbyrdet gjennom sitt kulturelle program. Og konflikten mellom bygningsarkitekturen og tomheten i rommene er en presserende størrelse som har sitt utspring i at teaterinstitusjonen er gått videre til Kilden og ikke lenger lever videre i kulturaksen. Så hva skal rommene fylles med, hvem skal ta initiativet, og vil det eventuelt kreve en transformasjon av bygningens interiør? Dette er spørsmål som er mer sentrale enn hva som på sikt bygges inntil Teateret. I kontrasten mellom det generiske leilighetsbygget og Teateret vil det også oppstå en verdifull spenning som vil stå som et vitne om to tider som møter hverandre. Nettopp gjennom fortellingen om en kulturarv som ikke alltid er ideell, men som dukker opp i små glimt, i fraksjoner av en by med store økonomiske og ideologiske motsetninger.

    Henrik Finnes mosaikk muliggjøres av at teatersalen ikke har behov for dagslys, som videre betyr at bygningens tverrsnitt ikke umiddelbart kan endres til å imøtekomme en ny funksjon. Og hvordan vil man behandle Finnes kunstverk dersom bygningen rives? Skal det rekonstrueres ut i fra tegningene et annet sted i byen, eller skal det, som vi så i rådhuskvartalet, bevares som en fasade, en maske fra en annen tid som ligger utenpå en mulig ny bygningsmasse? Eller om Finnes verk skal henges opp som en skive med en spalte av indirekte lys som gjør at man kan begynne å bebo rommet bak mosaikken på en helt ny måte? Kan man tillate en intervensjon i Finnes verk som for eksempel utskjæringer eller utplukk av stein eller utskiftning av stein til glasstein, som gjør at man forholder seg til kunsten som en del av bygningens hud og dermed en del av bygningens arkitektur?

    I artikuleringen av bygningens nye kontekst, som vist i visualiseringene, kan det virke som det finnes en frykt for å gå inn i disse spørsmålene, som legger seg ved siden av radikaliteten i den politiske debatten, som tross alt i sine ytterpunkter vil bety at bygningen enten består som den er, i sitt eget monumentale språk, eller at den simpelthen forsvinner, og at Henrik Finnes verk begraves sammen med flere tonn betong og glass. Kan ikke disse to tilstandene møte hverandre, og åpne diskusjonen om det ruinøse i arkitekturen; at nye behov fører til behovet for nye rom, men at vår hukommelse oftest i forhold til byen ligger implisitt i byens arkitektur. Byen og bygningen har evnen til å endre seg, også gjennom radikale intervensjoner som ikke nødvendigvis betyr det ene eller det andre. Men som nettopp tangerer på grensen mellom liv og død.

    På denne måten vil vi også overraske oss selv i de mange spørsmålene dette stiller. Og i tvetydigheten mellom byens ytre og indre rom.

    • Takk for at du deler dine meninger og innspill Marius – og gratulerer som forfatter av vår første kommentar her på siden 😉

      Det er ingen tvil om at det er nødvendig å jobbe mye dypere ned i materien på teateret og dets fremtidige funksjoner, og jobbe langt videre med prosjektet før det kan være tale om en verdig videreutvikling av teaterbygningen. Som du nevner er dagslysinnfall et interessant og viktig benspenn i en transformasjon, og en problematikk som det kan finnes mange kreative løsninger på.

      I denne omgang er det vel ganske naturlig at diskusjonen dreier seg om “å bevare og eller ikke bevare”, da det jo er det mest presserende punktet på agendaen pt. I neste omgang, hvis teateret nå blir regulert til bevaring, ligger det mye arbide i å kartlegge bæredyktige, fremtidige funksjoner og å forene disse med dagens bygningsmasse – gjerne gjennom radikale grep, med preg av vår tid.

      Min kritikk av det jeg kaller generisk arkitektur, går mest på stedløsheten det preges av. Det at så mange, svært sammenlignbare kontor- og leilighetsbygninger bygges over hele landet, i Europa og på andre kontinenter, uten nevneverdig mangfold. Jeg ville ønske at arkitektene i større grad tok utgangspunkt i den nasjonale, regionale eller lokale kontekst og ressurstilgang i større grad, når de konstruerer og utformer bygninger – særlig i historiske miljøer.

      Våres forslag som vises her, presenteres i all ydmykhet, som et innlegg i debatten, som hittil ikke har vist nevneverdige ambisjoner i utformingen av teaterets mulige, fremtidige nabobebyggelse. Våres skisser og illustrasjoner er basert på relativt få overveielser, og uten noen definerende krav fra indre funksjoner eller transformasjonsbehov. Det er ganske enkelt grove skisser, med fokus på nabobebyggelsen, da det er dette vi ønsket å kommentere utover teaterets bevaringsverdi.

      Jeg håper at andre kan engasjeres til å skissere videre på alternativer og ytre sine meninger visuelt. Hertil vil jeg gjerne by på det vi har av 3d-modell-materiale som foreligger i SketchUp-format. Hovedmodellen kan hentes her: http://goo.gl/Njrw5d

      Jeg har fått forståelsen av at AHO skal bruke Kristiansand Teater som utgangspunkt for en skoleoppgave det kommende semesteret, hvilket bør kunne by på en rekke kreative forslag og friske innspill i debatten videre.

  2. Marius Nærum says:

    Takk selv for å ha opprettet et forum hvor denne diskusjonen kanskje kan oppnå et annet refleksjonsnivå enn på Facebook hvor sakene liksom ligger klistret ovenpå hverandre og nuller hverandre ut.

    Jeg mener at det finnes en rekke kriterier som bygningen må vurderes etter for at det skal være mulig å ta en beslutning om man skal bevare eller ikke. Et særlig kriterium er hvordan man gjeninntar arkitekturen som er tegnet som et teater – som et hus til sceneproduksjon. Bygningen har spesifikke tekniske rom, og det har sterke arkitektoniske rom som fører publikum mot opplevelsen av det som skal oppstå på scenen: Fra bunnen, i byen, kafeen som en integrert del av Kongens Gate og Vestre Strandgate med det langsgående vindusbåndet og det svakt løftede (fra terreng), harde, robuste, men også reflekterende steingulvet. Billettluken, garderobene, toalettene. Videre opp trappen, opp til den øvre foajeen utenfor hovedscenen som et løft opp i byen; et blikk ut mot Odderøya, muligvis sjøen, containerhavna. Et sted å drikke et glass vin og snakke om forestillingen både før, mellom og etter aktene. Og scenerommet, det sterke, dunkle rommet der publikum forsvinner og scenen etableres som en helt egen verden, midt i byen. En portal inn i en annen verden en liten stund – et forholdsvist universalt bilde, men som er felles for denne typen program. Det er allerede en sterk historie om lyset og mørket i de eksisterende rommene, som jeg vil si gjerne kan tåle å fortsette å fortelle den samme historien. Jeg leste at Kulturskolen gjerne vil overta bygningen, og da ser jeg umiddelbart at en utvidelse ved å bygge til kan være relevant for å tegne inn nye øvingsrom som ligger rundt hovedscenen hvor de endelige oppføringene finner sted. Det vil være et fantastisk sted som iscenesetter den unge kulturproduksjonen som overtar institusjonens gamle bygg når institusjonsteateret har vokst ut av rammen og søker noe større og mer ambisiøst.

    Definisjonen av det generiske som du bruker som begrep står etter min mening også i fare for å beskrive volumstudiene dere har lagd. Hva menes med stedløshet? Og vil du si at Kristiansand Teater har en særlig lokal arkitektur? For meg oppstår det et retorisk problem i at ord som ‘nasjonale’, ‘regionale’ og ‘lokale’ opptrer som om man skulle velge om det var det ene eller det andre man skulle arbeide med. I min forståelse handler arkitektur ikke nødvendigvis alltid kun om å underbygge et sted, men derimot også om å skape et sted. Et autonomt sted. Og det starter alltid i det lokale, som i vårt tilfelle i at Teateret ble plassert i Kongens gate og formet med en særlig institusjonell karakter, som et monument til teaterets kulturhistoriske posisjon i et samfunn. Dermed settes Kristiansand Teater i sammenheng med den vestlige kulturs teatertradisjon og løftes inn i det klassiske, europeiske. Det ikoniske.

    Hva er det egentlig som informerer designet av de tilstøtende bygningene dere har foreslått? Er det tenkt som boliger eller kontorer eller øvingslokaler, eller noe helt annet? Formen avslører ingen ambisjon annet enn at volumene er reist opp fra et bestemt fotavtrykk som tilfeldigvis er oppstått rundt bygningen og at de tar opp i seg noen av de geometriske figurene som forekommer i Teateret. Er det ikke et problem at man lager visualiseringer som egentlig ikke vil diskutere arkitektur, men som utgir seg for å avsondre en slags virkelighet omkring det egentlige problemet?

    Å gjøre en studie her handler for meg om å se hva det er som er en mulig reaktivering uten at det blir for ekstremt eller for platt. Kan teateret bli et leilighetskompleks. Kan det bli til kontorer? Kan det bli til noe som ikke har med en tribune og en scene å gjøre, som tross alt opptar store deler av huset, og i så fall – hvordan håndterer man de allerede eksisterende figurene i plan og snitt? Jeg savner en åpen skisseringsfase hvor det lokale arkitektmiljøet tegner forslag til hvordan man kan håndtere den eksisterende bygningen dersom man har en ambisjon om å bevare den. Ikke bare ordene om at bygningen er verdt å bevare fordi den har arkitektoniske motiver fra en arkitekturhistorisk periode som hadde et voldsomt sosialt prosjekt; men også for å befeste den egentlige betydningen av bygningen som et helt særlig sosialt, kulturelt sted i byen Kristiansand.

  3. Marius Nærum says:

    [img]https://farm8.staticflickr.com/7654/16391789814_d13266b9b9_b.jpg[/img]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

En låve i Mandal
Industriell solnedgang (Zollverein)
Zollverein, Red Dot & Duisburg-nord
Forskaling av 2. etasje i gang
Enebolig i fire etasjer på Søm er godt i gang
Ørneredet – tilbygning og fasadeendring av fritidsbolig
%d bloggers like this: